Ragnar Sand Pedersen 95 år

Før krigen satt Ragnar ofte og hørte Marinemusikken spille i paviljongen og fikk tidlig en drøm om en musikerkarriere. Han hadde en marinemusiker som fiolinlærer som barn, og veien ble da kort til en musikkutdannelse på Karljohansvern.

Ragnar ble tatt inn på Sjømilitære Korps som aspirant i august 1948, i det første kullet med musikkelever til Marinemusikken etter krigen. Selv om han i utgangspunktet var fiolinist måtte han som elev lære å spille både tromme, trompet og klarinett. Utdanningen var omfattende, med militær trening såvel som studier både i harmonilære og dirigering, pluss øving på instrumentene. Sabelføring skulle også læres. Han var en talentfull musiker og ble ansatt som musiker i Marinemusikken etter seks års utdanning. Etter skolen tok han også spilletimer med private lærere, blant andre Richard Kjeldstrup som var soloklarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester, og dirigenten Øyvind Fjeldstad. Dirigenttimene med Fjeldstad, som var en av landets fremste dirigenter på den tiden, ble betalt av Marinen. Inkludert hotellopphold i hovedstaden.

Etter noen tiår som musiker var Ragnar klar for å stige i gradene og ble ansatt som sjef for Marinemusikken i 1978. Sjefsrollen på den tiden var ganske annerledes enn i dag. Som sjef hadde han ansvar både for personell, budsjettering og planlegging. I tillegg dirigerte han også musikken på øvelser og oppdrag. Sand Pedersen var den siste sjefen som utfylte rollen på denne måten og var initiativtaker til å splitte stillingen slik at musikken kunne hyre inn eksterne dirigenter. Dette var sterkt bidragende til Marinemusikkens musikalske vekst gjennom 90-årene.

I tiden som sjef ble Sand Pedersen en gang oppringt fra Slottet. Daværende kronprins Olav skulle til New York og avduke Rooseveltmonumentet der, og ville ha Marinemusikken med. Ragnar ble blant annet bedt om å sette opp en konsert i «Jadesalen» på hotell Waldorf Astoria. Programmet skulle være så og så mange verk, og måtte vare en tildelt tid. Ragnar skrev selv arrangementer og la opp til annethvert stykke norsk og amerikansk musikk.
Ragnar kan også fortelle om mindre glamorøse tider, som oppdrag over hele landet der korpset ble fraktet med buss. Reiser over fjellet til Bergen til alle årstider, på dårlige veier. Buss i Nord-Norge der de satt fast i gjørme helt ned til akslingene, og et skip som ble sittende fast i isen på Svalbard mens de ventet på Kong Olavs signingsferd. Både logistikk og musikalsk kvalitet ble det bedre ordning på i løpet av Ragnar Sand Pedersens tid som sjef i Marinemusikken, og det er mye takket være hans person og besluttsomhet. Marinemusikken har ofte hatt et «nedleggingsspøkelse» over seg, og det samme gjalt i tiden mens Ragnar var elev og musiker. Da de midt i studieløpet fikk høre at korpset var foreslått nedlagt troppet han opp og engasjerte seg i saken for å redde korpset. Som tillitsvalgt gikk han til rettssak mot Marinen, og etter hovedforhandlinger i Oslo fikk de reddet Marinemusikken og satt hele Forsvarets Musikk inn i en lengre utredning som til slutt førte til økning i antall stillinger. Ragnar måtte stå i denne kampen flere ganger, men kom alltid seirende ut. Han pensjonerte seg fra Forsvaret i 1987.

Likt mange marinemusikere var Sand Pedersen i tillegg til tjenesten en bæresøyle for regionens øvrige kulturliv. Ragnar jobbet som dirigent og klarinettinstruktør i Larvik, Drammen, Moss og Tønsberg, i tillegg til å ha vært innom flere av skolekorpsene i Horten. I 2019 mottok han Horten Kommunes Kulturpris for sin innsats blant annet i Granly Skolekorps.

Med denne kronikken ønsker Kongelige Norske Marines Musikkorps å takke Ragnar Sand Pedersen for alle hans år og hans arbeid for korpsets beste. Hjertelig tillykke med dagen!