Kveldens hovedverk ble opprinnelig komponert av Modest Musorgskij som en pianosuite i 1874. Stykket er inspirert av kunstverk av Musorgskijs venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann. Da Hartman døde i en alder av 39 år, gikk det hardt inn på Musorgskij. Sammen med andre av deres felles venner, og initiert av kritikeren Vladimir Stasov, satte de i stand en utstilling med over 400 av Hartmanns verker. Suiten ble til som et resultat av denne utstillingen, hvor hver av verkets 10 satser formidler Musorgskijs inntrykk av 10 av Hartmanns bilder. Satsene bindes sammen av en musikalsk promenade, som kan betraktes som en form for musikalsk selvportrett av Musorgskij der han beveger seg fra bilde til bilde.
Verket ble for alvor først lagt merke til etter Maurice Ravel orkestrerte suiten i 1922, som er den mest kjente versjonen. I kveld får du høre en helt ny versjon. Marius Hesbys orkestrering av pianosuiten, skreddersydd for Hærens musikkorps.
Flere av bildene som inspirerte Musorgskij har dessverre gått tapt, og mye av informasjonen som er tilgjengelig om de tapte bildene kommer fra Stasov. Hans beskrivelse av bildene gjør det mulig å sette kontekst til denne beskrivende musikken.
Første sats, Gnomen, skal være inspirert av en tegning av en nøtteknekker formet som en nisse med misformede bein og rar gange. Både nøtteknekkeren i tre og tegningen har gått tapt.
Bildet bak satsen Det gamle slottet har også gått tapt. I følge Stasov var det en borg fra middelalderen med en syngende trubadur foran som var avbildet.
Tuileries viser til parken Tuileries i Paris, hvor Hartmann skal ha avbildet en spasertur gjennom denne. I parken er det mange lekende barn og deres barnepassere. Også dette bildet er tapt.
Nok et tapt bilde er bildet Polsk vogn, et bilde av en vogn med store hjul dratt av en okse. Det er Stasovs nedtegnelser som kobler dette bildet til satsen Buskap.
Blant bildene som fortsatt eksisterer, representerer De uklekkede kyllingers ballett ett av disse. Hartmann designet kostymer til balletten Trilbi ved Mariinskij-teatret. Flere gutter og jenter fra teaterskolen ble kledd ut i kanarifugl-kostymer, og andre kledd ut som egg, og det er tegningen av sistnevnte antrekk som kobles til denne satsen.
Satsen Samuel Goldenberg og Schmuÿle beskriver to bilder av henholdsvis en rik og en fattig polsk jøde. Musorgskij eide selv disse to Hartmann-bildene, men Musorgskij ga trolig disse bildene navn selv. Begge bildene er tapt i dag.
Markedet i Limoges er ment å musikalsk avbilde en folkemengde som roper, diskuterer og kjekler på markedsplassen. Hartmanns bilde, som er tapt, på sin side skal ha avbildet franske kvinner i opphetet diskusjon på markedet.
Bildet Katakombene i Paris viser Hartmann selv, sammen med arkitekten Vasily Kenel og en guide med lampe idet de besøker katakombene i Paris. Satsen Katakomber består av to partier, hvor det andre partiet heter Cum mortuis in lingua mortua (Med de døde på et dødt språk). Denne delen sees på som om Musorgskij setter seg selv inn i bildet, da vi igjen får presentert promenade-temaet som del av satsen.
I polske og russisk folkeeventyr møter vi heksen Baba Yaga, som jaktet på barn som hadde gått seg vill for å spise dem. Baba Yaga holdt til i en hytte som sto på hønseføtter, som hun kunne få hytta til å løpe med. Hartmann bilde viser et design av en klokke basert på denne hytta. Dette står i kontrast mot de mørke eventyrene, da denne er rikt utsmykket og som foruten hønseføttene ikke minner mye om Baba Yaga.
Det siste bildet som omtales av Musorgskij, hører vi i Kyivs store port. Hartmann skisserte et design for en ny byport til Kyiv til minne om at keiser Aleksander II overlevde et attentat i 1866. Byporten står på nedsunkne granittpilarer og er dekorert med mønstre i fargede teglsteiner. Til høyre står et klokketårn i 3 etasjer, toppet med en kuppel formet som en slavisk hjelm med spir.
