Om Krigsseilerrekviem

Kongelige norske marines musikkorps har vært en viktig støttespiller for krigsseilersaken i mange år. Krigsseilerrekviem er skrevet på bestilling til korpsets 200-årsjubileum i 2020. Jubileet faller sammen med 75-årsmarkeringen av freden i 1945. Ideen til et slikt verk kom fra Inge Hatlelid Mortensen, hornist i korpset. I februar 2018 ringte daværende sjefsdirigent Bjarte Engeset til meg og spurte om jeg var interessert i å skrive et slikt verk. Min umiddelbare tanke var JA! og at krigsseilerne selv måtte få komme til orde i verket. Derfor gjorde jeg mye research på jakt etter egnede tekster. 

Librettoen er satt sammen fra mange ulike kilder. Det meste av teksten er krigsseileres egne ord og hentet fra brev, dagbøker, erindringer eller intervjuer. Jeg har selvsagt måttet forkorte og justere tekstene noe for å tilrettelegge dem for sang. Det vil for eksempel si at jeg har unngått fagtekniske begreper og fjernet leddsetninger som tar lang tid å synge. Isteden har jeg framhevet sentrale ord om sjøfolkenes reaksjoner på det de opplevde. Tegnsettingen har jeg justert for at den skal gi mening i denne sammenhengen, og linjeskiftene er i hovedsak mine for å framheve de poetiske kvalitetene i sjøfolkenes originaler. Men jeg har beholdt deres ortografi så langt det har latt seg gjøre. Utformingen av librettoen har foregått i en meget langsom og nennsom prosess i et ønske om å holde meg så nær originalen som mulig gjennom tilblivelsen av det musikalske forløpet.

For å tydeliggjøre autentisiteten i tekstene har jeg oppgitt forfatterne i fotnoter i librettoen som blir publisert på disse nettsidene. I de tilfellene der sjøfolkenes tekster henspiller på en bestemt hendelse eller en kort tidsperiode, har jeg oppgitt skip og dato for dette. Tekstene er da hentet fra brev, dagbøker eller erindringer skrevet kort tid etter, eller til og med i løpet av den aktuelle turen. Samtidig er det verdt å nevne at de fleste som kommer til orde her seilte under hele krigen og med flere skip.

Videre har jeg brukt noen dikt og sanger som har hatt betydning for krigsseilerhistorien. Det gjelder et utdrag fra Herman Wildenveys dikt skrevet til åpningen av Minnehallen i Stavern for falne sjøfolk under 1. verdenskrig. Videre har jeg tatt med salmen Hvo vet hvor nær mig er min ende? som Alterboken fra 1945 anbefaler for begravelser på havet. Dernest har jeg inkludert en bearbeidelse av Nordahl Griegs dikt Det var hjem vi norske sjøfolk skulle, og til sist shantyen Rolling Home, som har tysk opphav, antagelig fra 1870-tallet. 

Dernest har jeg satt det hele sammen i konteksten av det tradisjonelle katolske rekviem. Musikkhistorien har en rik rekviem-tradisjon. Under arbeidet innså jeg at det også finnes en betydelig krigsrekviem-tradisjon som strekker seg langt utover Benjamin Brittens ikoniske verk. Utdragene fra rekviemteksten synges både på latin og norsk. Jeg håper at det vil knytte verket godt til rekviem-tradisjonen og samtidig tydeliggjøre slående likhetene med sjøfolkenes beretninger. Tidvis glir de nemlig nærmest sømløst over i hverandre.

Forløpet følger stort sett rekviemets, det vil si at jeg lar krigsseilernes fortellinger speile og aktualisere rekviemet. Dette er altså ikke én sammenhengende fortelling fra 1939 og framover, ei heller en enkelt sjømanns historie.