Sjøfolkene som tar ordet
Her presenterer vi kort de 10 sjømennene som har skrevet dagbøker og brev som deler av teksten til Krigsseilerrekviem er hentet fra
Adam Egede-Nissen
Adam Egede-Nissen ble født i 1911 i Oslo. Han var sanitetslege under krigen, og passasjer på M/T "Nyholt" da hun ble torpedert 17. januar 1942 i Nord-Atlanteren. Egede-Nissen skrev kort tid etter en levende beretning om den lange og svært strabasiøse livbåtferden som fulgte der skipskameratene frøs i hjel en etter en rundt han. Egede-Nissen ble en viktig talsperson for krigsseilersaken etter krigen og antagelig den første som brukte betegnelsen "krigsseilersyndromet" om de psykiske senskadene hos mange sjøfolk.
Nils Bjørnsson
Nils Bjørnsson ble født i Stavanger i 1915. Han tjenestegjorde i Marinen under hele krigen som dekksmann og artillerimatros på flere fartøyer i konvoieskorte, og han opplevde selv å bli torpedert i 1941. En av marinefartøyenes oppgaver var å plukke opp forliste sjøfolk fra sjøen. Men det var mange de ikke klarte å redde, noe som plaget mange av dem resten av livet. I 1955 mistet Bjørnsson begge armene i en arbeidsulykke. Likevel forstod han at han måtte skrive ut sine traumer, og mot slutten av livet fikk han utgitt boken Å være eller ikke være: Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig.
Ole Hegre
Ole Hegre født 1897 og fra Oslo var telegrafist. Han skrev et langt brev i dagbokstil til en venninne i USA fra D/S "K. G. Meldahl" i konvoi over Atlanterhavet høsten 1941. Her skildrer han den nerveslitende ventingen fra dag til dag på eksplosjonen - som ikke kommer. Han avslutter mange av avsnittene i brevet med "We carry on": Dette repeterende litterære grepet har dannet grunnlaget for en shanty i Krigsseilerrekviem.
Hans Petter Henriksen
Hans Petter Henriksen, født 1885 på Lista, seilte blant annet som 2. styrmann med D/S "Sjofna" i fart langs den engelske kysten og skrev dagbøker gjennom det meste av krigen. Her skildrer han detaljert de daglige tyske flyangrepene og hvordan frykten fester seg seg i mannskapet. Da "Sjofna" grunnstøtte 23. november 1944 gikk dagbøkene fra de siste årene tapt
Dag Midbøe
Dag Midbøe, født 1923 i Skudeneshavn, seilte som motormann på en rekke tankbåter gjennom hele krigen. Dermed var han blant de mest utsatte sjøfolkene. Han overlevde torpederingen av M/T "Leiv Eriksson" 27. juni 1942. På 80-tallet begynte han å skrive om livet som krigsseiler. Arbeidet munnet ut i boken 50 konvoier, en levende skildring om kameratskap, dagligliv, dramatikk og frykt. I et intervju med Magne Misje viser han også sin bitterhet over det norske samfunnets mangel på forståelse og annerkjennelse av krigsseilernes innsats.
Harald Nicolaisen
Harald Nicolaisen fra Oslo ble født i 1914. Han var 2. styrmann og telegrafist på tankskipet "Beduin" til denne ble torpedert 16. mars 1941. Etter å ha blitt berget i land, skrev han et lengre manuskript kalt Med 11 000 tonn flybensin over Nord-Atlanteren. Manuskriptet bærer preg av å være basert på dagboknotater. Her skildrer han blant annet mannskapets reaksjoner på en rekke torpederinger av tankbåter i konvoien i dagene før de selv ble truffet. Manuskriptet er publisert på krigsseilerregisteret.no
Oskar Pedersen
Oskar Pedersen, født 1918 i Spangereid i Lindesnes, var motormann, fyrbøter og matros på mange ulike båter gjennom krigen og overlevde å bli torpedert både på sørkysten av Storbritania og i Atlanterhavet. Hans beretning er gjengitt i Sjømenn i krig av Aage A. Wilhelmsen.
John Oskar Skjold
John Oskar Skjold var født i 1918 og bosatt i Halden. Han var maskinist på D/S "Borgholm" som gikk sammen med D/S "Biarritz" fra Nederland i januar 1940. Mannskapet på "Borgholm" ble vitne til at "Biarritz" den 25. januar ble torpedert og sank i løpet av et par minutter. Dette skjedde altså før angrepet på Norge. Åpenbart i sjokk skrev Skjold straks et rystende brev til kona, Amy, hjemme i Norge. Så i april 1940 var Skjold hjemme på ferie. Han rakk ikke å komme ut igjen før Norge ble okkupert, og han havnet dermed i hjemmeflåten. Han omkom i et alliert flyangrep på D/S "Breda" 6. september 1944. Hans tidligere båt, "Borgholm", derimot, seilte fra Norge to dager før invasjonen og kom uskadd hjem igjen i 1945.
Herman Torgersen
Herman Torgersen, født 1895 i Larvik, var stuert på den amerikanske lastebåten S/S "Raceland" på vei mot Murmansk i mars 1942. Skipet mistet konvoien og ble senket i et flyangrep 28. mars mellom Bjørnøya og Nordkapp. Torgersen kom med i en livbåt som seilte gjennom storm og vinterkulde i elleve døgn uten mat og drikke. Mange ble vanvittige og frøs ihjel underveis. De overlevende strandet forkomne i Norge der de ble arrestert og sendt til fangeleir i Tyskland. Han ble løslatt og sendt hjem i november 1943. Journalisten Lise Lindbæk ga ut antologien Tusen norske skip både under og etter krigen, og i versjonen fra 1947 finner vi Torgersens beretning.
Leif Vetlesen
Leif Vetlesen, født 1921 og fra Oslo, var matros på en rekke norske skip gjennom krigen. Han ble senere en av de sentrale talspersonene for krigsseilersaken og har skrevet flere bøker om krigsseilerne. I Krigsseilerrekviem hører man utdrag fra hans dikt Havet, døden og kjærligheten som også leses i NRK-serien Evig heder fra 1995.