Konvoibyen og Marinemusikken
Marinemusikken har siden 60-tallet hatt en tett forbindelse til Konvoibyen i Risør
Under andre verdenskrig seilte rundt 35 000 norske sjøfolk ute med handelsflåten. Av disse var det nesten 4500 som aldri kom hjem. I dag er ordet krigsseiler en hedersbetegnelse, men slik var det dessverre ikke for mange av de som kom hjem etter krigen. Flere mange år med konstant trussel om angrep fra bombefly, torpedobåter og ubåter gjorde at mange fikk store ettervirkninger. Når de i tillegg risikerte å bli gående uten arbeid og bolig, medførte dette at de prøvde å flykte fra virkeligheten i rus. Resultatet var at krigsseilerne ofte ble forbundet med alkohol, fyll og spetakkel.
En av disse krigsseilerne var Leif Heimstad fra Horten som hadde vært skytter i handelsflåten. I likhet med mange av sine medseilere, innhentet krigens traumer også Leif, og han ble etter hvert erklært krigsinvalid. De som har lest Jon Michelets romaner om Skogsmatrosen har fått et lite innblikk i hvilke opplevelser Leif og de andre som seilte ute hadde, og hvilke traumer mange av de i ettertid måtte leve med. Leif var likevel heldig som hadde kona Else og familien som støttet opp så godt de kunne. Han traff stadig igjen tidligere medseilere som ikke hadde greid seg like bra, og etter hvert begynte han å tenke på hvordan han kunne hjelpe disse. Else Heimstad sa i ettertid: Leif var jo gal som i det hele tatt gikk med slike planer, og jeg måtte vært enda galere, som ble med på det.
Ved markeringen av 50-årsjubileet deltok Kronprinsparet og HKH Kronprins Haakon holdt tale ved minnesmerket i Konvoibyen HKH Kronprins Haakon hilser på Else Heimstad ved 50-års markeringen i Risør i 2018 Marinemusikken oppstilt ved minnemarkering i Konvoibyen i forbindelse med 50-årsjubileet i 2018
Sammen begynte de å gå ute for å lete opp husløse krigsseilere som de ofte tok med hjem og ga husrom. Dette var jo mennesker som etter hvert ikke taklet det psykiske presset traumene ga, og ofte var endt opp som husløse med store alkoholproblemer. Etter hvert hadde Else og Leif fått seg større bosted, noe som også gjorde det lettere å finne plass til de som ble tatt inn i huset. Gjennom dette arbeidet ble de kjent med Per Hansson, forfatteren som skrev boka «Hver tiende mann måtte dø». Dette var den første etterkrigsboka som satte fokus på krigsseilerne og deres skjebne. Han ble ofte med Else og Leif på deres vandringer for å finne krigsseilere. I 1964 begynte de også å bygge opp et register over krigsseilere, dette registeret ble i ettertid svært viktig for at myndighetene skulle se omfanget av de senskadene krigsseilerne fikk. Else og Leif brukte mye av sine penger på å hjelpe andre, så for å spe på inntekten meldte Else seg på et sveisekurs og begynte å jobbe som sveiser, i tillegg til å ta seg av fire barn og de krigsseilerne som hadde husly hjemme hos dem. Som Else sa: «Det ble ikke mye tid til søvn».
På denne tiden ble deres visjon om å bygge et senter for hjemløse krigsseilere skapt, og etter hvert fikk de i tillegg til Per Hansson, med seg Erik Bye, Kjell Arnljot Wiik og Marinemusikken med flere. Også Gjengangerens mangeårige journalist Gro Larsen, var en viktig støttespiller for å sette fokus på saken i årene som fulgte.
De ønsket å skape et sted der krigsseilerne kunne støtte hverandre og samtidig få den profesjonelle hjelpen som trengtes. Julaften 1967 i Erik Byes TV-program «Vi går om bord», kunne nyheten slippes om at det skulle bygges en krigsseilerby i utkanten av Risør med navnet Konvoibyen, og den skulle være klar for innflytting til julen 1968. En mengde kunstnere med billedhoggeren Nils Aas i spissen, krigsseilerforeninger, kommuner, humanitære organisasjoner og private bidro til at Konvoibyen ble en realitet.
Parade til minnemarkering i Risør Marinemusikken har også årlig deltatt ved minnemarkeringer og bekransning på Solsiden i Risør Marinemusikken har også årlig deltatt ved minnemarkeringer og bekransning på Solsiden i Risør
I desember 1968 ble Konvoibyen offisielt innviet av kong Olav, og Marinemusikken sto for det musikalske. Else, Leif og barna flyttet inn i bestyrerboligene, og der ble de boende. Planen var at Else og Leif skulle bo ett år i Konvoibyen for å få det hele i gang, for deretter å flytte tilbake til Horten. Slik ble det ikke. Marinemusikken hadde opp gjennom årene vært med på flere arrangementer for å samle inn midler til Konvoibyen. Med åpningen av Konvoibyen startet en ny tradisjon som har vart helt til fram til i dag. Aldri ett år uten et eller flere besøk til Risør. Med få unntak har Marinemusikken vært der fast hver 8. mai, da med bekransning, både nede ved bautaen for de falne på Solsiden i Risør og oppe ved minnesmerket i Konvoibyen. Sammen med ekteparet Heimstad og de andre beboerne i Konvoibyen var korpset med for å hedre og minnes de som ofret livet sitt under krigsårene. Korpset var også tilstede i 2007 da Else og Leif sammen ble utnevnt til riddere av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden, for sin innsats for krigsseilerne. Leif gikk bort etter lengre tids sykdom i 2010, men Else fortsatte alene med den kampen hun hadde tatt i alle år sammen med Leif. Det var ikke uten grunn at da Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen i 2013 ba på nasjonens vegne krigsseilerne om unnskyldning for dårlig behandling og oppfølging etter krigsårene, så skjedde det i Risør og med Else som hedersgjest. Da Konvoibyens 50-årsjubileum ble feiret 8. mai 2018, var det i tråd med historien at kronprinsparet var gjester, og Marinemusikken sto for det musikalske.
Else Heimstad sa ofte om Marinemusikken: Jeg tror ikke vi hadde greid oss uten dem. Hver nytilsatt musiker i Marinemusikken som ble med korpset til Risør for å markere 8. mai første gang, satt igjen med uutslettelig inntrykk, og for hver gang de var på oppdrag med korpset i Risør, økte respekten og beundringen for det livsverket Else og Leif Heimstad fikk til. Else Heimstad gikk bort 31. august 2019, men da var korpset allerede godt i gang med forberedelsene til sitt jubileumsår der krigsseilersaken vil få en spesiell plass ikke minst gjennom bestillingskomposisjonen Krigsseilerrekviem av komponisten Morten Christophersen.