Marinemuseets utstilling

1905-avdelingen:

En viktig del av museet fortelling er hvordan samfunnet innstilling til Forsvaret i alminnelighet og til Marinen i særdeleshet svingte gjennom unionstiden, før alle innså at Forsvaret, og særlig Sjøforsvaret måtte styrkes for å bedre vår stilling i unionen. Dette leder opp til det dramatiske året 1905, som presenteres i en egen liten avdeling, som vi gjerne også strekker frem til modellen av Valkyrjen (damens skip) og den bevarte offisersmessen fra denne torpedojager.
 

Klinck-avdelingen:

Et særtrekk ved Marinemuseet er de mange rariteter. Ikke minst skyldes dette vår grunnlegger C F Klinck hang til å samle på slikt. Til 150 årsjubileet i 2003 ble en større rekke av disse rariteter samlet i en egen utstilling, som vi naturlig nok kaller Klinck-avdelingen. Du kan også lese mer om denne på www.digitaltmuseum.no.
 

Kongeavdelingen:

Vi kaller avdelingen dette, fordi vi her presenterer våre kongeskip, en del gjenstander og historie fra disse, samt en del av de kongelige uniformer. Avdelingen dekker også den første norske organiseringen av et sjøforsvar; Leidangsordningen, innstiftet av Kong Håkon den gode på 900-tallet. I tillegg er det her vi har funnet plass til vår utstilling av hånd- og blankvåpen med særlig relevans for Marinen, men også presentasjonen av Marinens første dampskip, postdampskipene har sin plass her – ikke uten et lite spark til Kong Karl Johans og hans forbud mot å markere 17. mai som vår grunnlovsdag.
 

Krigsavdelingen:

Første verdenskrig og det sterke nøytralitetsvern Norge og Marinen den gang kunne mobilisere er gitt noe plass, men først og fremst for at publikum skal forstå opptakten til andre verdenskrig – og hvorfor Norge denne gang ikke oppnådde respekt for sin nøytralitet.

Utstillingen om angrepet på Norge og kampene frem til juni 1940 var ny i 2015, og den er spesielt laget med sikte på å kunne benyttes av skoleklasser i undervisningen.

Utstillingen og fortellingen om oppbyggingen av en ny Marine i Storbritannia og dennes bidrag i den allierte kampen gjennom de fem krigsårene, var ny til 2020. Den utfylles av en annen ny utstilling om vår handelsflåtes innsats gjennom de fem krigsårene. Det er en liten utstilling, men den gir et godt overblikk. Vi har naturlig nok lagt litt ekstra vekt på skytterne, som normalt var innrullert i Sjøforsvaret.

Som en del av krigsavdelingen har museet også en egen minnehall, men navnet på Marinens falne under andre verdenskrig.
 

Horten-avdelingen:

Selv om Marinen har vært i Horten siden 1818, og selv om man her både har hatt Marinens hovedverft og Marinens hovedbase,, tillater ikke plassen i museet mer enn en ganske komprimert presentasjon av denne betydelige historien. En del med vekt på verftet og en del med vekt på basefunksjonen med både festningsverk, havn og tradisjonelle basefunksjoner som brannvakt og fengsel. (Utdanningsdelen er trukket ut siden den er presentert samlet i en egen utstilling).
 

Fartøyspresentasjonene:

Av naturlige årsaker må museet presentere historien om de ulike fartøysklassene gjennom en rekke gode skipsmodeller, ofte, men ikke alltid i skala 1:50. Fremfor en kronologisk fremstilling har vi valgt en tematisk form. Det vil si at vi presenterer hver fartøysklasse for seg gjennom alle tider (unntatt seilskipene og postdampskipene). Dermed får vi med klassens spesielle egenskaper og fartøyenes historie gjennom deres tid, som dermed også utfyller andre presentasjoner av disse tidene.

• Panserskipene – som sammen med jageren Stord også er knyttet til Krigsavdelingen
• Undervannsbåtene
• Marinens flyvåpen 
• Jagerne
• Fregattene og korvettene
• Kanonbåtene
• Torpedobåtene
• Mineleggerne
• Minesveiperne

Fagavdelingene:

Tjenesten på Marinen er delt opp i ulike fagområder, om bor ofte betegnet som «detaljer». På mange områder har Marinen vært ledende i den nasjonale utviklingen. Noen av de viktigste er presentert i separate avdelinger/celler.

• Samband
• Navigasjon
• Dykking
• Sanitet
• (Torpedo, mine og artilleri er noe dekket i Tøjhuset)
• (Maskin kan oppleves i eget studiemagasin etter avtale)

Skoleavdelingen:

Ulike utdanningsordninger i Sjøforsvaret er presentert i en utstilling som var ny i 2017.  Hovedvekten er lagt på den praktiske utdanningen i Håndverkskorpset og Det Sjømilitære Korps og den mer akademiske utdanning på Sjøkrigsskolen. Men også overgang til Befalsskoler og gjeninnføring av spesialistkorpset i 2016 er med.

Kystvaktavdelingen:

Fiskerioppsyn har alltid vært en del av Sjøforsvarets oppgaver, men dagens kystvakt ble først opprettet i 1977, da Norge fikk sin økonomiske sone på 200 nautiske mil. Vi forteller historien opp til i dag, da Kystvakten er en veldig stor og viktig del av Sjøforsvaret.
 

Kald Krig:

Vår lille beteretning om Den kalde krigen ble utviklet i 2014, fordi vi måtte forklare bakgrunnen og omfanget av vårt store mobiliseringsforsvar, som et grunnlag for å forstå omstillingen etter murens fall. Vi har trukket inn noen internasjonale milepæler, men selvsagt først og fremst presentert vårt invasjonsforsvar bestående av både marinestyrker og kystartilleriet.
En grundigere presentasjon av Kystartilleriet vil du finne på vårt søstermuseum på Oscarsborg.
 

Dagens sjøforsvar – innsatsforsvaret:

Denne siste avdeling i museets innendørs utstilling ble bygget til Sjøforsvarets 200-årsjubileum i 2014. Den fremhever den vekt som ble lagt på at vårt sjøforsvar skulle omstilles til stående, fleksible og gripbare styrker – både for operasjoner innenlands og for deltakelse i internasjonale operasjoner.

Utenfor museet

Museumsfartøyet KNM Blink:

KNM Blink er en norskbygget MTB av Storm-klassen som var spesielt konstruert for å kunne operere under ”Den kalde krigen”.

Fartøyet var 110 fot langt, kunne gå med 36 knop og hadde 19 manns besetning.

KNM Blink var det første av til sammen 20 fartøy i klassen. De ble bygget i perioden 1965-1967, i hovedsak ved Bergen Mekaniske Verksted.  De var konstruert av marineveteranen Harald Henriksen. Konseptet ble i stor grad videreført ved den senere Snøgg-klassen og Hauk-klassen.

For å hindre atomisk, biologisk og kjemisk (ABC) inntregning var skrog og overbygg helt lukket og ved hjelp av vifter ble det bygget opp et innvendig overtrykk. Det var også nedspylingsanlegg for radioaktivt nedfall og rensestasjon for personell.

Fartøyet var bygget opp rundt en helautomatisk kanon og et HOSA-ildledningssystem, slik at personell ikke måtte forlate gassborgen.

Fra 1970 fikk Storm-klassen ettermontert 6 stk norske Penguin-sjømålsmissiler.

Stormklassen ble gradvis utfaset fra 1990-tallet, noen ble overført til Latvia/Litauen.

Fartøyet er normalt åpent for publikum i museets åpningstid. Det er dessverre ikke tilpasset rullestolbrukere.
 

Museumsubåten Utstein

Etter lang tids felles norsk-tysk utvikling og utprøving ble de 15 topp-moderne undervannsbåtene i Kobben-klassen (Tysk klasse 207) bygget fra 1964-1967.

Fra sin hovedbase på Haakonsvern (Bergen) og Olavsvern (Tromsø) opererte de i mange år i nordlige farvann, som et viktig fremskutt invasjonsforsvar og som en etterretningskilde under ”Den kalde krigen”. Toktene til Barentshavet kunne være av 3 ukers varighet, i hovedsak neddykket, når ubåtene ikke ”snorklet” for å lade batteriene.

• En av 15 norske undervannsbåter av Kobben-klassen
• Bygget i Emden i Tyskland fra 1964-1967
• Spilte en viktig rolle i invasjonsforsvaret
• Stor kampkraft – meget stillegående
• 6 av 15 båter ble modernisert og forlenget fra 1985-1993
• Utstein var i tjeneste til november 1990 – ikke modernisert
• Kom til Marinemuseet i 1998
• Har egen interesseforening – «Utsteins venner»
• Kobben-klassen ble gradvis erstattet  av Ula-klassen

Tekniske data

• Tonnasje: 435 tonn
• Lengde: 45,2 meter
• Diameter: 4,7 meter
• Besetning: 17-18 mann
• Torpedoer: 8 *53 cmi rørene – ingen i reserve
• Fart oppdykket: 10 knop
• Fart neddykket: 17 knop
• Dykkedybde: 180 meter i fredstid

Fartøyet er normalt åpent for publikum i museets åpningstid. Det er dessverre ikke tilpasset rullestolbrukere.
 

Uteområdet - tilgjengelig 24-7:

Uavhengig av om museet er åpent vil publikum utenfor museet kunne se og i stor grad lese om ulike marinehistoriske objekter herunder;

• En rekke kanoner av ulike typer og aldre
• Miner, torpedokanon, AU-våpen
• Tårnet til Norges første ubåt
• Stokkanker, ankerspill, emner fra seilskuter og en optisk telegraf