arkiv_1998__1787_document

Forsvars­museets utstillinger

INTOPS – Internasjonale operasjoner 

Norske soldater har tjenestegjort i internasjonale operasjoner siden Tysklandsbrigadene (1947-53). Norge har stilt styrkebidrag til alle slags operasjoner med små og store enheter, i korte perioder, eller over mange år. Utstillingen inviterer til å oppleve historien – og høre historier – fra åtte geografiske områder. Disse viser samtidig den historiske utviklingen fra Tyskland og Korea rett etter andre verdenskrig, til Afghanistan og Libya i vår tid. Mellom disse ytterpunktene ligger en omfattende og sammensatt innsats ikke minst i Midtøsten og på Balkan, samt i Afrika og Gulfen. 

Internasjonale operasjoner.jpg
Fra INTOPS-utstilling på Forsvarsmuseet. Foto: Forsvaret

Innsatsen synliggjøres ved å trekke fram gjenstander, hendelser og historier fra flere operasjoner. I lydinstallasjonene kan man høre ti veteraner dele sine erfaringer og betraktninger. 

1300-1814: De eldste tider

Norges første forsvarsordning leidangen, gikk ut på at kystbøndene skulle stille langskip med mannskap, våpen og nødvendig utstyr. Norge var først i union med Danmark, og ble senere en del av Danmark. En norsk bondesoldat representerer den nye bondebevæpningen til kong Christian IV fra 1604. I 1628 ble bøndene pålagt å stille soldater når det var behov for det. Et visst antall gårder (en legd) skulle stille en soldat. Det tok tid før ordningen fungerte. Den revolusjonerende utviklingen av skytevåpen vises i en egen monter. Anholtkanonen fra 1400-tallet er et eksempel på at det også fantes bakladerkanoner på denne tiden, men godt fungerende bakladerkanoner kom først på slutten av 1800-tallet.

Den store nordiske krig (1700-1721) var slutten på en lang maktkamp i Norden. Etter en fredeligere periode ble Danmark-Norge innblandet i Napoleonskrigene på fransk side fra 1807-1814. Danmark måtte i 1814 gi fra seg Norge til Sverige, som var blant seiersmaktene i krigen.

 

1814-1905: Union med Sverige

Norge godtok ikke fredsoppgjøret. Etter kort tid ble Grunnloven utformet på Eidsvoll, og Norge erklærte seg selvstendig. Etter trefninger mellom Norge og Sverige måtte Norge inn i union med Sverige. Grunnloven ble beholdt så å si uendret, og det var kongens person som holdt de to landene sammen. Årene som fulgte var preget av store endringer i det norske samfunnet både politisk, sosialt og teknisk. Det var striden om eget norsk konsulatvesen som ble den utløsende årsak til at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Norge ønsket representasjonsrett i utlandet og da kongen nektet dette, rustet Norge kraftig opp med tanke på å ta en væpnet konflikt med Sverige. Stortinget oppløste unionen 7. juni 1905. Svenskene forlangte folkeavstemning og forhandlinger. Det var full mobilisering på begge sider av grensen. Forhandlingene i Karlstad endte fredelig, og resulterte i en formell oppløsning av unionen.

1940-1945: Den andre verdenskrig

Norge var nøytralt under den første verdenskrig 1914-1918. Da Tyskland angrep Polen 1. september 1939, var en ny verdenskrig i gang. Norge holdt seg nøytral, men klarte ikke å forsvare nøytraliteten. Totalt var det om lag 11 000 mann som angrep i morgentimene. I et monter viser vi senkningen av Blücher. Dette ga Konge og regjering tid til å flykte før Oslo ble okkupert, og den 7. juni forlot de Norge for å ta sete i London.

Tyskerne var militært overlegne på flere områder. Våpenteknologi og samband var bedre, og ble brukt på nye måter. Fallskjermlandestyrker kan stå som symbol for den nye tyske offensive militærkraften. Kampene i Sør-Norge, som varte til slutten av april, bar preg av improvisasjon og forsvaret var mer defensivt. I Nord-Norge var forsvaret mer offensivt, og Norge hadde dessuten større alliert hjelp. Norge kapitulerte 9. juni 1940. Allerede dager etter det tyske angrepet kommer den nazistiske politikken til uttrykk gjennom sensur og propaganda. Tysk sikkerhetstjeneste og politi satt raskt i gang med politisk undertrykkelse, og nordmenn begynte allerede i april 1940 å flykte til Storbritannia og Sverige. 

 

Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse

Utstillingen forteller om alle de som har blitt tildelt Krigskorset med sverd, både i forbindelse med andre verdenskrig og for krigsinnsats i senere år. Utstillingen er delt i fire temaer: Felttoget 1940, Operasjoner på norsk jord, Operasjoner på utefronten og Operasjoner i nyere tid.

Medaljer og personlige gjenstander stilles ut i montre, og touchskjermer muliggjør at publikum selv kan forske i materialet og lete frem ytterligere informasjon. Alle de 281 personene og de syv avdelingsfanene som har fått Krigskorset med sverd presenteres. Flere filmer, bakgrunnsbilder og friser gir et personlig møte med Krigskorsmottakere, og skildrer også hendelser og operasjoner som ga tildeling av denne utmerkelsen. 

 

1939-1945: Sjøkrigen

Etter Frankrikes fall sommeren 1940, sto Storbritannia alene overfor Hitler-Tyskland. I denne situasjonen ble sikring av forsyningslinjene vesentlig. Forsyningene kom i vesentlig grad fra USA, og måtte fraktes over store havstrekninger i konvoier. I denne trafikken spilte den norske flåten en stor rolle. Flåten ble samlet i et stort rederi – Nortraship, styrt av Norge fra London og New York. Omlag 1000 skip seilte i konvoier, og over halvparten av flåten gikk tapt. Omtrent 4500 nordmenn mistet livet i sjøkrigen. Det var spesielt ubåten som var konvoiens verste fiende. I utstillingen kan man se et utsnitt av en ubåt, en tysk torpedo og alliert anti-ubåtvåpen.

 

1945-1990: Den kalde krigen

Utstillingen har fått navnet I atombombens skygge, og dekker i underkant av 50 års historie fra 1945 til 1990. Perioden 1945 og 1989 var preget av forholdet mellom verdenskrigens to store seierherrer – Sovjetunionen og USA. Supermaktene ledet an i en ny strid der øst sto mot vest, kommunisme mot kapitalisme, diktatur mot demokrati. Spenningen fikk tidlig navnet «kald krig». Gjensidig frykt førte partene inn i et rustningskappløp med produksjon av store mengder våpen. Norges medlemskap i NATO innebar at Forsvarets oppgave var å stå imot et angrep lenge nok til at NATO kunne komme til unnsetning. I et hus i enden av utstillingen har etterretningstjenesten bygget en egen utstilling om sin virksomhet.

Utstillingen består blant annet av improviserte hus og et bomberom, kjøretøy, gjenstander og bilder fra den første etterkrigstiden. I glasshuset i det ene hjørnet av lokalet ses en stor mengde gjenstander fra perioden – tunge og lette våpen, distinksjoner, uniformer, ABC-materiell og annet. I taket er det mange små modeller av kjøretøy, litt over ett tusen – så mange som trengtes for å transportere en av Norges tretten brigader.